ἀνασκευ-αστικός,ή,όν,
A. destructive,in Logic, ἀ. τόποι
Arist. Top. 152b37
.Adv.
-κῶς destructively, by way of refutation,
Id. APr. 52a38
.
2. c. gen.,destructive of,
ἀλλήλων
S.E. M. 8.196
.
II. restorative, curative,
Sor. 2.50 , Dsc. 1.33 .Adv.
-κῶς
Herod.
Med. ap. Orib. 5.30.17 .