ναυαγέω, -ῶ
(ναῦς, + ἄγνυμι, to break)
to suffer shipwreck: 2Co.11:25; metaphorically, before περὶ τ. πίστιν, 1Ti.1:19.†
(AS)
be shipwrecked
ναυαγέω, -ῶ
(ναῦς, + ἄγνυμι, to break)
to suffer shipwreck: 2Co.11:25; metaphorically, before περὶ τ. πίστιν, 1Ti.1:19.†
(AS)